Samtal med vuxna adopteradeUpplaga 1

Denne boken handler om voksne adopterte. I sin innledning skriver forfatteren om hvilket paradoks det er at adoptivbarn fortsatt blir kalt adoptivbarn også når de er voksne. I 1996 kontaktet Anna von Melen "Statens nämnd för internationella adoptionfrågor", og påpekte at i det viktige arbeidet med å samle og spre informasjon om adopsjon, burde voksne adopterteha en selvfølgelig plass. De fleste som jobber med adopsjonsspørsmål har kunyrkesmessig tilknytning til emnet. Anna von Melens tanker om at de adopterteselv burde få uttale seg, ble til slutt til denne boken. Forfatteren er selvadoptert, men dette er ikke en bok om forfatteren og hennes adopsjon. Det eren bok med en samling portrett av voksne mennesker som deler sine tanker og følelser med oss. Voksne adopterte er ingen ensartet gruppe. De kommer fra ulike land, med ulike erfaringer og adopteres av ulike typer familier, bosatt over hele Sverige. Men adopsjonen har de felles. Menneskene vi møter er alle mellom 21 og 31 år. Samtalene fokuserer på emner som er sentrale foradopterte voksne slik som: hvordan det oppleves å se annerledes og mørkere ut, og allikevel være svensk, forhold til familien, tanker om hvorfor man ble forlatt, feiloppfatninger, fordommer, fremmedfrykt og rasisme.